Kanalspesialistene

Magesår betegner sår og betennelse i magesekkens slimhinner. Sår i øverste del av tynntarmen (tolvfingertarmen - duodenum) innbefattes også i det alminnelige begrepet magesår. Sår i selve magesekken heter på fagspråk ulcus ventriculi mens sår i tolvfingertarmen heter ulcus duodeni.

Typisk symptom ved magesår er en kronisk verkende smerte som kjennes høyt sentralt i magen med en viss lindring etter et lett måltid og gradvis forverring når magesekken tømmes igjen (sultsmerter). Det er også typisk at plagene varierer mye periodevis.

Sår og betennelse i magen kan skyldes medikamenter, ondartede forandringer i mageslimhinnen eller andre alvorlige sykdommer, men det store flertall skyldes den såkalte magesårsbakterien Helicobacter Pylori. Denne oppdagelsen ble kjent ca. 1990 og ble senere honorert med Nobelprisen i medisin. Den satte en brå stopp for operasjoner i magesekken som tidligere var standard behandling for kronisk magesår.

Smitten skjer hovedsaklig i småbarnsalder da man er mest mottagelig og man bærer den som regel med seg gjennom hele livet med fare for å smitte videre til egne barn og andre. Denne typen magesår er blitt langt mindre vanlig etter hvert som stadig færre har H. Pylori i mageslimhinnene sine. For noen generasjoner siden var flertallet i befolkningen smittet. Den kraftige tilbakegangen settes i sammenheng med generelt bedret økonomi og hygiene og at mange etter hvert har fått medisinsk behandling.

Selv om magesår nesten alltid skyldes H. Pylori får de aller fleste som blir smittet aldri magesår eller andre merkbare symptomer. Man tror også at bakterien kan ha visse positive virkninger f.eks. i forhold til modning av immunsystemet og utvikling av allergi i den forbindelse. Dessuten kan den bidra til å begrense magesyreproduksjon og dermed redusere problemer med halsbrann (refluks). På den annen side ser man at celleforandringer og kreft i magesekken er assosiert med H. Pylori. Selv om denne typen kreft er ganske sjelden vil de fleste, i hvert fall yngre, som får påvist bakterien hos seg selv ønske å fjerne den med en kur.

Påvisningen skjer ofte i forbindelse med gastroskopi ved at det tas små vevsprøver. Andre muligheter er påvisning av antistoff i blodprøve, påvisning av bakterien i avføringsprøve eller ved hjelp av såkalt pusteprøve.

Behandlingen består i en 7 til 14 dager lang kur med en kombinasjon av to eller flere antibiotika og et syredempende medikament tatt to ganger daglig. Typisk består kuren av til sammen tre forskjellige medikament. Derav den populære betegnelsen trippelkur, men det finnes også varianter med fire forskjellige medikamenter forbeholdt mer gjenstridige tilfeller.

Behandlingen resulterer enten i at bakterien forsvinner helt eller at den bare slås ned forbigående og raskt kommer tilbake i samme mengde som før. Hvis man ønsker å fastslå resultatet med sikkerhet må det tas prøve ca. to måneder eller lengre tid etter kuren (avføringsprøve eller pusteprøve). Vi regner at 80 - 90% er i førstnevnte gruppe med vellykket resultat og de er da helbredet for evt magesår. Man blir sjelden smittet på nytt.

Den andre gruppen vil bli forbigående bedre, men som regel få tilbake plager etter kortere eller lengre tid. Årsaken til feilslag kan være mange, men den vanligste er at bakterien er delvis motstandsdyktig (resistent) mot kuren. Mangelfull eller unøyaktig gjennomføring av kuren øker også risikoen.

Kuren kan gjentas, evt med andre medikamenter eller lengre varighet. Alternativt kan magesår behandles med syreregulerende medikamenter. Det er effektivt, men gir ikke varig helbredelse. Det kan likevel være en bra løsning ettersom det ikke er problematisk å gjenta behandlingen ved behov eller bruke medikamentene fast.

Magesår - helsenorge.no

Helsebiblioteket - Magesår

Interessant artikkel om H. Pylori fra forskning.no. 2011. Fokus på H. Pyloris mulige gunstige effekter.

Helsedirektoratet om ulcussykdom. Beregnet for leger.

Informasjon fra Apotek1 om magesår og medikamentene som brukes.