Kanalspesialistene

Dette er en sykdom i spiserøret som medisinsk sett har likhetspunkt med allergisk eksem og allergisk astma. Pasientene er oftest menn (70-80%).

Sykdommen ble ikke fullt ut erkjent før for noen få ti-år siden og var sjelden den gang. Siden årtusenskiftet har det skjedd en gradvis økning og sykdommen er ikke lengre uvanlig.

SYMPTOMER

Problemene og symptomene som fører personer som har sykdommen til lege kan ligne symptomene ved syrerefluks som er langt vanligere (se: reflukssykdom), men typisk skiller det seg ved at det er mer tendens til tranghetsfornemmelse i spiserøret. Man opplever at større biter av tørr eller seig mat henger litt i spiserøret før det går ned i magesekken. Som regel hjelper det å drikke til, men det kan skje at matbiter festner seg så hardt at man må brekke seg for å få det opp igjen eller må ha akutt legehjelp.

Noen ganger er følelsen av tranghet eneste symptom, men svelgrelaterte smerter i brystet er også vanlig. Halsbrann, gulping og oppstøt er ikke så utpreget som ved syrebetennelse, men det ser ut som begge tilstandene kan finnes samtidig og det kan være en av årsakene til at syrehemmende medisiner ofte hjelper også for allergisk spiserørsbetennelse.

ALLERGI OG DIETT

EØ-pasienter har vanligvis pollenallergi eller annen luftveisallergi fra før. Mange har også matvareallergi, men ofte uten å vite det. Sammenhengen med allergi ses tydeligst hos barn. Hos voksne er betydningen av allergitesting mer omstridt, men mer enn halvparten av voksne har effekt av kostomlegging (eliminasjonsdiett).

Den enkleste fremgangsmåten er å fjerne de vanligste allergifremmende matvarene fra dietten uten forutgående testing ettersom testingen er usikker og antagelig uten nytteverdi.

Dessverre kan dietten oppleves vanskelig fordi den utelukker flere basismatvarer som hvetemel, melk og egg (+ peanøtter/nøtter, skalldyr/sjømat og soya), men hvis det er tydelig god bedring etter f.eks fire uker kan man ta inn igjen ett og ett næringsmiddel i kosten.

Optimalt bør man også ta nye prøver fra spiserøret etter hver endring, men det er så pass ressursskrevende både for pasient og helsevesen at det i praksis forbeholdes de mest alvorlige tilfellene.

UTSIKTER

Fordi sykdommen ikke har vært kjent så lenge er man usikker på langtidsutviklingen. Liksom astma kan det "brenne ut" med årene, men også i likhet med astma kan det etter mange år påvises permanent stivhet og tranghet i spiserøret (hhv bronkiene) pga bindevevsdannelse (arrdannelse).

ANNEN BEHANDLING

Det finnes ingen medisiner på det norske markedet som er spesielt beregnet for behandling av allergisk spiserørsbetennelse. Som nevnt tidligere kan syrehemmende medikamenter hjelpe (f.eks. Nexium, Somac), og diett kan hjelpe.

Kortison som er beregnet til behandling av astma (ved inhalasjon) har også effekt på de fleste tilfeller av allergisk spiserørsbetennelse (ved nedsvelging). Nytteverdien må balanseres mot risikoen for bivirkninger, men mengden aktivt kortison som når blodsirkulasjonen er meget liten.

Alvorlig innsnevring på spiserøret (striktur) kan om nødvendig blokkes opp. Det skjer som regel på sykehus uten innleggelse.

Pasientrettet informasjon om eosinofil øsofagitt fra den kjente amerikanske  Mayo-klinikken.

Tidsskrift for Den norske Legeforening - Eosinofil øsofagitt

(Vitenskapelig artikkel, beregnet for leger. Med bilder)

Gastroenterologen - Eosinofil øsofagitt

(Vitenskapelig artikkel, beregnet for leger)

Fagartikkel på engelsk for leger om allergitesting ved eosinofil øsofagitt. (CGH august 2014)

Fagartikkel på engelsk for leger om allergi-mekansimer ved eosinofil øsofagitt. (Gastroenterology september 2014)