Kanalspesialistene

Langvarig (kronisk) betennelse i tykktarm med diare som hovedsymptom.

Betennelsen er ikke direkte synlig ved tarmundersøkelse (koloskopi), men påvises når vevsprøver (biopsier) fra tarmen undersøkes under mikroskop. Derav betegnelsen mikroskopisk kolitt (mikroskopisk tykktarmbetennelse).

Tilstanden er ikke helt uvanlig og rammer oftest kvinner som er i voksen og godt voksen alder, mest typisk 50 - 60 år. Det kan begynne plutselig (ca 40%) eller mer gradvis.

Diareen er ofte vanntynn og hyppig. Andre vanlige symptom er noe magesmerter, lett vekttap og slapphet. Det slår ikke særlig ut på blodprøver eller avføringsprøver.

Intensiteten kan variere i perioder og sykdommen brenner ofte ut av seg selv etter noen år.

Årsaker

Årsaken er forstyrrelse i en del av tarmens immunsystem. Man vet ikke  hva som utløser det, men mange av pasientene har andre sykdommer som skyldes forstyrrelse i immunsystemet (autoimmune sykdommer). De vanligste er cøliaki, stoffskiftesykdom, diabetes type 1,  leddgikt. Det tyder på at det finnes en genetisk (arvelig) disposisjon.

Visse medikamenter kan utløse tilstanden. Særlig en gruppe smertestillende og betennelsesdempende medikamenter kalt NSAIDs. Den inkluderer bl.a. kjente medisiner som Ibux og Voltarol. Det kan trolig også være sammenheng med en gruppe medisiner kalt PPI som regulerer magesyren (Nexium, Somac, Lansoprazol m. fl.), med kolesterolsenkende medikamenter kalt statiner (Simvastatin m. fl.) og noen typer av såkalte lykkepiller (SSRI).

Røyking er en klar risikofaktor.

Behandling

Man bør forsøke å fjerne medikamenter som kan tenkes å ha utløst problemet. Man bør også sjekke med blodprøve om man kan ha cøliaki. Det gjelder særlig ved lymfocytær type av mikroskopisk kolitt. Røykere bør prøve å slutte.

Det best utforskede og mest effektive middelet for behandling er kortison i en mild form som heter Entocort. Det virker hovedsaklig lokalt i tarmen og kommer i liten grad over i blodsirkulasjonen. Bivirkningsproblemer er derfor mindre enn med andre typer kortison. Vanligste startdose er  3 tabletter pr. dag med nedtrapping over kortere eller lengre tid. Det har som regel meget god effekt, men mange får tilbakefall og må ha flere kurer eller langtidsbehandling. Det er noe kostbart (ca kr 8 pr tablett). Ved langtidsbehandling er det mulig å søke om delvis refusjon av utgiftene tilsvarende "blå resept".

I lettere tilfeller kan man først prøve enklere medikamenter:

Imodium er stoppende og kan begrense diareen, men påvirker ikke sykdommen ellers. Små esker er reseptfrie.

Husk-fiber (kosttilskudd) i form av f.eks. Vi-Siblin kan binde avføringen.

Questran er et reseptbelagt fiberlignende pulver som binder gallesyre i tarmen og som kan ha god effekt ved mikroskopisk kolitt. En dose på 2 - 4 gram tas 1/2 - 1 time før måltid.

Visse medisiner som brukes mot andre typer tarmbetennelse (ulcerøs kolitt og Crohns) har sikkert også effekt på mikroskopisk kolitt og kan forsøkes hvis de førstnevnte ikke har tilfredsstillende effekt.

Pasientinformasjon fra det svenske Mag- och tarmförbundet. De har også en god informasjonsbrosjyre som kan bestilles.

Informasjon fra Norsk Helseinformatikk