Kanalspesialistene

Magesaftene inneholder etsende saltsyre som magesekken ved hjelp av et beskyttende slimlag er tilpasset for å tåle. Magesyren er der bl.a. for å uskadeliggjøre bakterier og parasitter som kan følge med mat eller drikkevann. Syren føres med maten videre til tynntarmen hvor den nøytraliseres av basiske fordøyelsessafter. Syren var viktigere før, under mer primitive hygieniske forhold, og er mer til plage enn til hjelp for mange i vår moderne tid.

Refluks er tilbakeslag av magesyre fra magesekken til spiserøret. I spiserøret mangler det beskyttende slimlaget. Resultatet blir ubehag og betennelse. Refluks skyldes altså ikke for mye syre, men syre på feil plass.

Spiserøret beskyttes av en sterk ringformet lukkemuskel som er plassert i overgangen mellom spiserør og magesekk i høyde med mellomgulvet. Normalt er trykket høyere i magen enn det er i brystkassen. Lukkemuskelen må stå i mot denne trykkforskjellen og er derfor kontinuerlig anspent og lukket "som en musling". Avslapning skjer normalt bare i øyeblikket når mat svelges og slippes ned i magesekken.

Nesten alle mennesker opplever likevel halsbrann en og annen gang. Økt trykk i magen kan presse magesyren oppover. Trykket i magen kan øke i svangerskap, ved vektoppgang, store måltider osv. Fet ("tung") mat blir værende lenger i magesekken. Ved kvalme eller mageinfeksjon skjer det samme. Lukkemuskelen åpner seg for å gi mulighet for oppkast som er en annen måte naturen beskytter oss når vi har fått i oss noe som ikke er bra. Resultatet er halsbrann og gulping.

Styrken i lukkemuskelen varierer mye fra person til person. Følsomheten i spiserøret varierer også. Enkelte får halsbrann av svært små lekkasjer der andre merker lite eller ingenting. Sammenhengen mellom syrerefluks og symptomer kan undersøkes med instrumenter som registrer pH i forskjellig nivå av spiserøret over 24 timer (vanligvis på sykehuspoliklinikk). Trykket i lukkemuskelen kan måles samtidig. 

Sporadiske syrelekkasjer setter ingen spor, men stadig syreetsing fører til betennelse i spiserøret av forskjellig alvorlighetsgrad. Etter alvorlig og langvarig betennelse, kan spiserøret bli stivt og det kan oppstå innsnevringer. Det merkes som tranghetsfornemmelse ved svelging av visse typer mat. Det gjelder typisk f.eks. tørr mat som brødskiver og ris, harde eple- eller gulrotbiter, seigt kjøtt o.l. Det skjer til og med at matbiter setter seg helt fast så en må brekke seg for å løsne det eller i verste fall trenge akuttbehandling på sykehus.

Etter mange år kan kronisk betennelse i spiserøret også medføre celleforandringer som i svært sjeldne tilfeller utvikler seg videre til kreft. Tilløp til celleforandringer ("Barretts") kan bli oppdaget ved gastroskopi-undersøkelsen og bekreftes med vevsprøver. Legen vil da vanligvis anbefale langvarig medisinsk behandling og regelmessig kontroll.

Noen mennesker har lukkemuskel som nesten ikke stenger i det hele tatt. Det skyldes oftest at lukkemuskelen har løsnet fra det ytre festet i mellomgulvet, blitt presset oppover av trykket og da også dradd med seg øverste skalk av magesekken et lite stykke opp i brystkassen. Det kalles mellomgulvsbrokk eller hiatushernie og er ganske alminnelig og i seg selv ufarlig i sin vanlige form, men fører til at mageinnhold kan skvalpe oppover i spiserøret og helt opp i halsen uhindret av noe annet enn tyngdekraften. Spiser man da tung mat før leggetid kan resultatet bli forstyrret nattesøvn, irritasjon av halsen med sliming og hoste og til og med syreangrep på tenner. Vi ser også at mageinnhold uforvarende kommer over i luftveiene i søvne. Resultatet kan bli heshet, bronkitt og i verste fall lungebetennelse.

Vi har derfor følgende råd til pasienter som sliter med forskjellig grad av refluks:

• Reduser evt. overvekt. Særlig hvis den befinner seg på magen. Unngå stramt belte eller stramme klær.

• Spis små og hyppige måltid.

• Unngå mat du vet provoserer. Typisk gjelder det fet mat og stekt og krydret mat, men er til en viss grad individuelt.

• Unngå tungt fysisk arbeid like etter større måltid.

• Spis ikke etter ca. 8 om kvelden, i hvert fall ikke tungfordøyelig mat.

• Ligg høyt med hodet om natten med ekstra hodeputer.

• Bygg alternativt opp hodeenden av sengen med ca 20 cm ved hjelp av klosser.

• Ha tilgjengelig et vannglass, melk eller lignende for rask lindring hvis du våkner.

Medisinsk behandling

Medikamentene påvirker ikke lukkemuskelen eller trykket i magen, men forhindrer at mageinnholdet som kommer opp skaper etseskader. Man kan altså likevel oppleve gulping, men det er for de fleste mindre plagsomt.

Alle medikamenttypene som er i bruk er tilgjengelig reseptfritt fra apotek. Det gjelder også tidligere reseptbelagte tabletter som blokkerer syreproduksjonen. Prisen er imidlertid mye lavere når medikamentene hentes ut på resept og man kan få større pakker og høyere styrke. I mange tilfeller kan man dessuten ha rett til å få medisin på "blå resept" (bare betale egenandel).

Enkle syrenøytraliserende midler har rask og god, men kortvarig effekt. De passer for personer som sporadisk har behov for rask lindring. Vi kan anbefale Titralac tyggetabletter. De inneholder kalk og kan også brukes av gravide.

Personer som har hyppigere og større plager trenger et medikament som blokkerer syreproduksjonen for et noe lengre tidsrom. Den mest brukte typen går under fellesbetegnelse PPI og selges fra apotek under forskjellige navn. De reseptfrie heter Somac Control og Pantoloc m.fl. De vanligste på resept er Somac, Omeprazol, Lansoprazol og Nexium. Disse har omtrent likeverdig effekt og blokkerer syreproduksjonen effektivt i ca. et døgn. Tabletten bør tas 30-60 minutter før et måltid for best virkning, vanligvis om morgenen. Hvis symptomene er verst om natten kan det likevel være bedre å ta tabletten senere på dagen, dvs før lunsj eller middag. Full virkning kommer ikke før etter ca. 4-6 timer, men ved daglig inntak vil syrenivået holde seg på et jevnt lavt nivå. Mange vil likevel klare seg med å ta tabletten mer sporadisk og ved behov. I lettere tilfeller er det ikke grunn til å ta flere eller sterkere tabletter enn det som er nødvendig for å holde symptomene i sjakk.

Det finnes også en annen lignende, men litt mildere og svakere type medikament som kalles H2-blokkere og selges bl.a. som Pepcid.

Magesyren kommer raskt tilbake når man slutter å ta medisin og vanligvis vil plagene da også komme tilbake etter kortere eller lengre tid.

Bivirkninger er sjeldne og vanligvis milde, også ved langtidsbruk. Les pakningsvedleggene for nærmere informasjon.

Operasjon

Lukkemuskelen kan strammes opp med et kirurgisk inngrep. Det gjøres vanligvis som en "kikkert"-operasjon, men er likevel så pass omfattende at det forbeholdes pasienter som har mye plager og av en eller annen grunn ikke har tilstrekkelig effekt av tabletter. Før evt. operasjon må det gjøres forundersøkelser på sykehus.

Reflukssykdom - helsenorge.no

Fagartikkel om refluks i Tidsskrift for den Norske Legeforening (2007)

Helsebiblioteket - Halsbrann