Forstoppelse

KANALSPESIALISTENE AS



Forstoppelse  (obstipasjon)

(Engelsk: Constipation)


Forstoppelse forstås vanligvis som sjeldne toalettbesøk med hard og tørr avføring, men det kan også være det motsatte. Når tykktarmen fylles med avføring over en viss grense blir nytt og gammelt blandet og kan forandres til en grøtaktig, klisset masse liksom en altfor fast brøddeig som tilsettes mer væske (forstoppelsesdiare). Man oppfatter seg da kanskje ikke som forstoppet, men har mer enn normal mengde avføring  i tarmsystemet til enhver tid (coprostase). Avføringen tilbringer altså lengre tid enn normalt i magen ved 37 grader og utsettes for gjærings- og forråtnelsesprosesser som medfører gassdannelse og dårlig lukt.


Det skilles mellom to hovedtyper av forstoppelse. For det første som beskrevet ovenfor at transporten gjennom tykktarmen går tregt (lang transittid) fordi tarmen rett og slett er slakk og lang, eller fordi den arbeider usynkront så tarminnholdet eltes frem og tilbake i stedet for nedover og fremover.


Den andre hovedtypen er forstoppelse som skyldes selve tømmingssmekanismen i endetarmen pga svekkelse av bekkenbunnsmuskulatur, hovedsaklig etter svangerskap og nedkomst. Avføring samler seg da i endetarmen, gjerne som en hard propp, og med opphopning av løst tarminnhold bakover i systemet.  Ved tvil om hvilken type som foreligger kan det kartlegges med visse røntgenbaserte undersøkelser på sykehus (røntgen transittid, defekografi).


Forstoppelse er ganske vanlig, særlig i den litt eldre delen av befolkningen, og mer hos kvinner enn menn. Amerikanske tall viser at det plager ca. 15-20% av alle kvinner og ca 10-12% av alle menn. I gruppen over 60 år er tallene omtrent dobbelt så høye: Ca. 30-40% blant kvinner og ca. 20-25% blant menn.


Arv og gener har stor betydning, men kosthold, livsstil, medisinbruk og sykdommer spiller inn.


Stress påvirker tarmfunksjonen. Det er individuelt, men mange forbinder stress med treg og hard mage. Også positivt stress, f.eks. reiser, festligheter osv kan ha samme virkning. De som er ømfintlige bør prøve å leve regelmessig mht døgnrytme, måltider, toalettbeøk og ellers sørge for å få nok hvile og søvn.


Moderat fysisk aktivitet hjelper. I en amerikansk undersøkelse fra 2003  blant 62.036 kvinnelige sykepleiere mellom 36 og 61 år var bare omtrent halvdelen så mange (56%) plaget med forstoppelse av de som var i daglig fysisk aktivitet sammenlignet med de som var aktive mindre enn en dag pr. uke. Likeledes var det 36% færre med forstoppelse blant de som spiste mest fiber pr dag (over 20 gram) sammenlignet med de som spiste minst (under 7 gram).


Kombinasjon av fysisk aktivitet og fiber reduserte antallet med forstoppelse til omtrent en tredel (sammenlignet med personene som spiste minst fiber og trente minst).


Å drikke mye vann er et vanlig råd. Det er viktig å ikke være i negativ væskebalanse og å innta en del væske sammen med fiberprodukter, men utover det har nok ikke væskeinntaket så stor betydning ettersom overskuddet skilles ut i nyrene før det når tykktarmen. Melkeprodukter som f.eks. yoghurt, Biola o.l. hjelper heller ikke mot forstoppelse.


Kostholdet betyr likevel mye som nevnt. Vegetarisk, fiberrik mat og ikke minst frukt er gunstig og for mange kan økt konsum av frukt være tilstrekkelig.


Av kosttilskudd er løselig fiber som holder på væske best egnet. Frø og frøskalll fra plantefamilien Plantago (kalles også husk, psyllium, ispaghula eller loppefrø) har denne egenskapen. Havrekli og linfrø er også ”geldannende” fiber. Metamucil, Vi-Siblin, Lunelax og Frukt&Fiber m.fl. er effektive kosttilskudd med fiber som kjøpes reseptfritt fra apotek eller helsekost. Dosene bør tilpasses gradvis for å unngå problem med gass og inntas med rikelig væske.


Svisker er ofte effektivt, men kan danne gass. Lactulose fra apotek er en oljeaktig tynn sirup som virker på samme måte som svisker og kan tas daglig for å forebygge. Det finnes også flere alternativ i helsekostbutikker og apotek, bl.a. C-vitamin (høy dose) og magnesiumhydroksyd (E530) eller magnesiumsulfat ("engelsk salt") som har lakserende virkning.


Ved treg tarmpassasje blir det tidvis gjerne behov for mer sterktvirkende medikamenter som stimulerer tarmaktiviteten, f.eks. Toilax/Dulcolax tabletter eller Laxoberal dråper. Det finnes også andre. Disse er reseptfrie, men anbefales ikke brukt for ofte for å unngå at tarmen tilvennes og effekten reduseres. Moderat bruk anses likevel ikke skadelig.


Harde avføringspropper kan løsnes med miniklyster eller stikkpiller. Tilbakefall forebygges med faste toalettvaner og mykgjørende kosttilskudd, i første omgang fiber, Lactulose eller Movicol.


Mange medikamenter påvirker tarmfunksjonen. Reseptbelagte smertestillende medisiner som inneholder morfinbeslektede stoff (med trekant), f.eks. Pinex Forte, Tramadol og flere andre er spesielt forstoppende.


Endel kroniske sykdommer disponerer for forstoppelse, f.eks. lavt stoffskifte, mangeårig diabetes, nevrologiske sykdommer som MS og hjerneslag.


Ved nyoppstått, uforklarlig forstoppelse eller annen avføringsendring hos godt voksne bør det overveies henvisning til spesialist for tarmundersøkelse.


Oppsummering


Ofte kan forstoppelse bedres med bare kostholds- og livsstilsendring: Spise mer frukt og fiber og være mer fysisk aktiv. Evt. medisinbruk bør gås gjennom med tanke på bivirkningsproblematikk. Nyoppståtte problemer hos godt voksne tilsier utredning for å utelukke sykdom i tarmen.


Hvis de enkle tiltakene ikke hjelper tilstrekkelig anbefales først kosttilskudd fra apotek som Lactulose, Lunelax/ViSiblin, Metamucil, Frukt&Fiber, Movicol/Moxalole. Alle disse kan doseres ganske fritt etter behov og toleranse. Magnesium og Parafin finnes også ennå å få kjøpt.


Tarmstimulerende midler er også reseptfrie, men bør brukes noe tilbakeholdent. Vanlige midler er Toilax/Dulcolax, Senokot/Pursennid tabletter og Laxoberal (dråper). Det finnes også klystermidler (Klyx, Microlax) og stikkpiller (Toilax).


Les ellers pakningsvedleggene og spør gjerne på apoteket. De gir råd og har brosjyrer. Man kan også få hjelp til lokalbehandling med salver og stikkpiller av vanlige forstoppelsesrelaterte problemer som hemoroider og smårifter i endetarmen.


Hvis ingentig annet hjelper tilstrekkelig finnes noen nyere, reseptbelagte medikamenter (Resolor, Constella). De er ikke egnet for alle pasientgrupper, men kan være aktuelle for noen.  De er relativt kostbare.



©  Kanalspesialistene AS, Kanalveien 64, 5068 Bergen. Sentralbord: 55 20 29 00 (hverdager 08:00 - 11:00 og 13:00 - 15:00)